Snøstormen utenfor viste ingen tegn til å gi seg. Vinduene i kontorbygningen på Aker Brygge var dekket av frost, og byen nedenfor hadde forvandlet seg til en virvelvind av hvitt. Emma sukket og tok en slurk av den lunkne kaffen sin mens hun stirret ut på stormen. Hun hadde blitt værende sent for å få unna noen siste oppgaver, bare for å oppdage at hun var strandet. Ingen busser gikk, trikken hadde tekniske problemer og ruter-appen lyste «utilgjengelig». Å gå hjem var ikke et alternativ i høye hæler og blyantskjørt.
«Perfekt,» mumlet hun og rullet øynene. Kontoret var uhyggelig stille—de fleste av kollegene hennes hadde stukket av før snøen ble for ille, og nå var hun helt alene i øverste etasje. Hun lente seg tilbake i stolen og lot stillheten fylle rommet.
Blikket hennes gled bort til vesken som lå på pulten. Hun smilte for seg selv da hun husket det impulsive «egenpleie»-kjøpet hun hadde gjort forrige uke. Womanizer Liberty 2. Hun hadde knapt hatt tid til å teste den ut, men nå… vel, å være innesnødd var kanskje ikke så ille.
Hun låste døren til kontoret—bare i tilfelle noen kom tilbake for en glemt laptop eller lue—og dempet deretter lysene. Den svake gløden fra byen og den myke summingen fra bygningens varmesystem skapte en uventet intim atmosfære.
Hun dro leketøyet ut av vesken og bet seg i leppa. Ideen var litt sprø, men spenningen ved å gjøre noe så dristig på jobb fikk det til å krible gjennom kroppen hennes. Hun sparket av seg hælene og dro ned glidelåsen på skjørtet, lot det falle rundt føttene hennes før hun satte seg på kanten av skrivebordet. Fingrene hennes strøk lett over blondetrusen, ertende, mens forventningen bygde seg opp.
Da hun skrudde på leketøyet, sendte den myke summingen umiddelbart en bølge av nytelse gjennom henne. Hun presset det mot seg og gispet idet den første bølgen av sensasjon traff. Hun lente seg tilbake, lukket øynene og lot seg bli oppslukt av øyeblikket.
Stormen raste utenfor, og de høye bølgene kastet seg høyt over bryggekanten – men Emma brydde seg ikke lenger. Verden hennes hadde krympet til den pulserende rytmen fra leketøyet og hvordan kroppen hennes reagerte på det. Pusten ble raskere, og små stønn unnslapp leppene hennes mens hun lot seg rive med.
Da hun var ferdig, var kinnene varme og røde, og hun kjente en deilig følelse av tilfredshet strømme gjennom seg. Hun lo lavt og ristet på hodet av seg selv.
«Å være innesnødd er kanskje ikke så ille likevel,» hvisket hun, kroppen fremdeles kriblende.
Emma ryddet opp, kledde på seg igjen og sank tilbake i stolen med et fornøyd smil. Stormen kunne holde henne her hele natten, men hun hadde i det minste funnet en måte å få det beste ut av situasjonen på.